Undersøkelsen viser at folk ønsker å gjøre det riktige. Men systemet er rigget for at vi skal kjøpe nytt. Billige produkter flommer inn fra hele verden, laget for å vare kortest mulig. Når noe går i stykker, er det ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere.
Produktene er billige og med dårlig kvalitet, reparatører mangler tilgang til deler og manualer, og reservedeler er dyre. Det er nesten som om vi har bygd et system som aktivt motarbeider det vi vet er riktig.
Vi må gjøre reparasjon enklere og mer attraktivt. Det betyr flere reparatører, bedre tilgang til deler og kunnskap og en kultur der reparasjon er et naturlig valg. Pris er en stor utfordring, og reparasjon må bli konkurransedyktig.
Tilgjengelighet er en annen utfordring. Vi trenger synlige reparatører og løsninger som gjør det enkelt å finne dem. Vi må også styrke kunnskapen, både gjennom opplæring og holdningsendring, slik at reparasjon blir en del av hverdagen.
Jeg husker da kjøleskapet mitt sluttet å virke. Første tanke? Kjøpe nytt. Det er jo det reklamen forteller oss. Men mannen min fant ut at feilen var enkel å fikse. Det kostet oss mye mindre enn halvparten av et nytt kjøleskap, og vi slapp å kaste en stor haug med metall og plast. Et kjøleskap er nemlig en av de mest ressurskrevende husholdningsartiklene å produsere.
Men hvorfor tenker vi ikke på å reparere oftere? Fordi vi har blitt vant til at nytt er enklere, og fordi vi glemmer at alt vi lager koster naturen noe.