Vårt grønne Agder: Folka som får det til!

Velkommen til vår intervju-serie der Bølgen bærekraftsenter tar deg med for å møte spennende mennesker som er med å gjøre Agder grønnere!  Dagens mediebilde er preget av geopolitikk, beredskap og økonomi, og vi hører mindre om klimasaker og bærekraft. Men: I det stille skjer det utrolig mange gode tiltak og prosjekter som er med å redusere utslipp og omstille oss i retning lavutslipps-samfunnet...

Vi har lyst til å fortelle mer om alle de flotte tiltakene som skjer. Derfor starter vi intervjuserien Vårt grønne Agder, der vi intervjuer folka som får det til!

I denne første episoen kan du bli med når daglig leder i Bølgen bærekraftsenter, Solveig Nilsen, tok turen til Klima- og miljødepartementet for å høre hva vår Klima- og miljøminister Sigrun Aasland synes om Sørlandet, omstillingstakt og viktige klimasaker. 

Se hele intervjuet i opptak nederst i saken.

Sigrun Aasland

Født: 11. februar 1978, og vokst opp i Grimstad

Parti: Arbeiderpartiet

Utdanning: Master i internasjonal økonomi og konfliktløsning fra Johns Hopkins University i 2003. Hun har også studert ved Universitetet i Bergen og universitetet i Perpignan.

Karriere: Hun har vært nestleder i Tankesmien Agenda, og har også bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.

Miljøbevegelsen: Fra 2021 til 2024 ledet hun miljøstiftelsen ZERO.

Inn i regjering: Hun ble statssekretær i Klima- og miljødepartementet i 2024 og forsknings- og høyere utdanningsminister i februar 2025.

Nå: Utnevnt til klima- og miljøminister 11. september 2026.

 

«På Sørlandet er folk flinke til å finne løsninger og snakke sammen på tvers av næringsliv, akademia, organisasjoner og kommuner.»

 

Sigrun Aasland

I jakten på sørlendinger som får det til, var det utrolig fint å komme til regjeringskvartalet og møte klima- og miljøminister Sigrun Aasland. Hun er vokst opp i Grimstad, og hun har tatt med seg sørlandsk skaperkraft og samarbeidsvilje vilje inn i en av landets viktigste jobber.

Ikke en sprint, men et maraton

Vi lurer på hva ministeren synes er utfordrende å få til av klimapolitikk i dag. Aasland mener klimadebatten ofte havner mellom to ytterpunkter. For noen oppleves det som om at ingenting skjer, andre sier at alt går for fort. Selv henter hun inspirasjon og håp ute i virkeligheten på besøk hos bedrifter rundt i landet. Den uken vi møtte henne, hadde hun besøkt Veidekke, som lager lavutslipps asfalt med norsk teknologi fordi det offentlige stiller krav når det kjøper inn. Hun hadde også vært om bord i en elektrisk hurtigbåt mellom Bergen og Askøy, bygget på norske verft. Slike eksempler vil hun løfte fram, fordi de viser hva omstillingen betyr i folks hverdag: på arbeidsplassen, i kommunen og der vi bor. Et annet eksempel som hun løftet frem er elektriske byggeplasser, der vi får både lavere utslipp og renere og stillere forhold for dem som jobber på byggeplass eller oppholder seg i nærheten. 

Politikken virker

Det betyr ikke at hun er fornøyd. På spørsmålet om vi gjør nok, svarer hun kontant at ingen har gjort nok, og at det ikke går raskt nok. Hun peker likevel på at utslippene går ned, og at kombinasjonen av avgifter, støtte og krav har virket. Det ser vi på elbiler, anleggsmaskiner, tungtransport og fergene langs kysten. Ekstremværet de siste somrene minner om at det haster. Klimaendringene er ikke noe som rammer andre en gang i framtiden. De rammer oss her og nå. Samtidig er det krevende å holde klima høyt på dagsordenen når verden er så urolig. Hun er opptatt av at vi må få klimasak og måten vi snakker om endringer til å bli nært folks hverdag. Vi må også evne å tenke langsiktig: Mye av gevinsten ved det vi gjør i dag, kommer først om mange år.

Grønn konkurransekraft og nye jobber

For Aasland handler det grønne skiftet ikke bare om å kutte utslipp. Det handler like mye om å bygge noe nytt. Hun mener oppgaven er å få utslippene ned og samtidig få grønn konkurransekraft og gode grønne løsninger opp. Når det offentlige stiller krav, blir det et marked for løsninger som kan utvikles og produseres her hjemme. Hun påpeker også at det nå investeres mer i fornybar enn i fossil energi i verden. Både etterspørselen og reservene på sokkelen går ned, så kompetansen fra olje og gass må tas i bruk innen havvind og karbonfangst. For bedriftene på Sørlandet er budskapet at omstillingen er en mulighet, ikke bare en kostnad. «Grønn omstilling handler om å finne gode løsninger som har lavere utslipp, men som også gir oss spennende jobber og verdiskaping i hele landet.»

Norges klimagassutslipp

44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter var Norges utslipp i 2025, ifølge endelige tall fra SSB. Det er en nedgang på 1,9 prosent fra året før, som er en svakere nedgang enn de siste årene.

Ca. 14 prosent lavere enn i 1990.

Hva trakk ned? Hovedårsaken til nedgangen i 2025 var at flere kjørte elbil. Høyere aktivitet i industrien trakk opp og spiste delvis opp nedgangen.

Elbilene virker: 95,9 prosent av alle nye biler som ble registrert i 2025, var elbiler. 

Målet: Norge skal kutte minst 55 prosent fra 1990 innen 2030. Det tilsvarer maks rundt 23 millioner tonn, altså nesten en halvering fra dagens nivå.

Kilder: Miljødirektoratet, SSB

Retningen ligger fast

 

Vi ville også utfordre ministeren. Hvordan henger ny oljeleting i Barentshavet sammen med klimamålene, når EU ikke vil ha olje fra Arktis? Aasland svarer at også olje og gass skal holde seg innenfor klimaforpliktelsene. Etterspørselen vil uansett gå ned, og kompetansen fra sokkelen må brukes til havvind og karbonfangst. I 2050 er det ikke plass til næringer med utslipp.

Vi spurte også om råd: Hvordan skal et bærekraftsenter få bedrifter til å investere i fossilfritt, klimavennlig og sirkulært, når store offentlige bedrifter som Equinor trapper ned fornybarsatsingen og Statens vegvesen kutter i lavutslippsmaterialer? Svaret var at ambisjonene står fast. Offentlige innkjøp skal vekte klima og miljø med 30 prosent, fossilt drivstoff skal fases ut, og strøm er allerede billigere enn diesel. Hun innrømmer at budsjettene er stramme og at bevilgninger til klimaordninger som Enova reduseres, men hun avviser at kravene blir lempet. Budsjettene er stramme og kommer til å være det, nå brukes det mye på beredskap og forsvar -det er også nødvendig.

«Jeg vil måles på klimaresultatene, og ikke på hvor mange penger jeg bruker.»

Sju kjappe

Karbonfangst på avfallsanlegg og industri? Ja.

Spise mindre kjøtt? Ja, det er sunt.

Bygge ut vindkraft på land? Ja.

Mer rehabilitering og ombruk i bygg og anlegg? Ja.

Øke CO₂-avgiften, også på diesel? Ja, den trappes opp hvert år. Omstillingen må samtidig fungere for folk i hverdagen.

Fjerne eller redusere momsen på reparasjoner og brukte varer? Ikke sikkert det handler om moms, men regjeringen jobber med å øke reparasjonsgraden, for eksempel på hvitevarer.

Absolutte grenser for nedbygging av natur? Nei, men tydeligere prioriteringer og arealnøytralitet.

Natur og felles innsats 

Naturen ligger henne like nær som klimaet. Ingen har vedtatt at naturen skal bygges ned bit for bit, sier hun. Det skjer fordi alt vi ønsker oss til sammen blir for mye. Hun vil ikke ha absolutte forbud mot nedbygging, men tydeligere prioriteringer og hun snakker engasjert om arealnøytralitet: Bygger du ned natur ett sted, må du restaurere et annet sted. Hun nevner også vern av havet: Forvaltningsplanene for havområdene skal ta hensyn til fisk, fugleliv og sameksistens med andre næringer.

Rådet hennes til bedrifter og organisasjoner på Sørlandet er å få flere med. Hun vil ha mer av den dugnadsånd og felles innsats, slik at vi kan overlate naturen og klimaet i bedre stand enn vi fikk det. 

Se hele intervjuet med Klima- og miljøminister Sigrun Aasland:

Video og bilder: Ingvild Lyngnes, South Coast Creative