Velkommen til prosjekt ReDo!

Siden du har kommet hit, er du kanskje også opptatt av klima, miljø, natur, reduksjon av forbruk og smarte løsninger som reduserer ressursforbruket vårt?

Her legger vi ut informasjon om prosjektet -og oversikt over aktiviteter og resultater underveis. 

Projektets hovedmålsætning er å bidrage til udviklingen af det cirkulære innovationssystem, stimulering af cirkulære forretningsmodeller, fremme forbrugeres tilvalg af cirkulære, lokale tjenester, og øge kommunens eget cirkulære forbrug gennem udvidet genbrug af kommunalt inventar.

 

Vi samarbejder og høster kunnskap på tværs af Danmark, Sverige og Norge, fordi partnerne fra de tre lande har unikke erfaringer at dele.

 

Projektets primære målgruppe er kommunerne i de tre lande, og vi vil se på, hvordan kommuner kan være vigtige drivkræfter for at gå fra lineær til cirkulær – og især for at lykkes med reduceret forbrug og øgede reparationer!

Är ni redo?

Hvorfor er tekstene på ulike språk? Prosjektet er et samarbeid mellom kommuner i Danmark, Sverige og Norge, og teksten på denne siden vil være en god blanding av språkene. 

Right to Repair-direktivet

   

I midten af 2026 implementeres EU-direktivet Right to Repair i medlemsstaterne. Direktivet indeholder en række tiltag, der har til formål at fremme forbrugeres tilvalg og ret til reparation af en række produktkategorier. Vi undersøger vår rolle som kommuner i implementering af direktivet i de respektive lande, herunder hvordan kommunen kan agere understøttende for implementeringen inden for direktivets rammer. For Norge undersøges direktivets implementering på grund af Norges deltagelse i EU’s indre marked som EØS-land.

Vi ønsker at dele information om direktivets krav og potentialer med vore forbrugere og detailhandel for at give reparationer de bedste vilkår. 

Hjørring Kommune er ansvarlig for dette arbejde.

Denne side vil blive opdateret med information og nyheder, efterhånden som projektet skrider frem!

Circulær detailhandel

       

Reparationsrättsdirektivet innebär nya förutsättningar för detaljhandeln och nya gröna affärsmöjligheter. Samtidigt finns det en tendens bland konsumenter att efterfråga reparation, återvinning och generellt cirkulära tjänster. Detta är till stor del relaterat till ökad klimatmedvetenhet. Återförsäljare erbjuder gärna cirkulära tjänster, men utmanas bland annat av bristande kunskap om cirkulära affärsmodeller, konkurrens mellan företag och rädsla för att förlora intäkter.

Som kommuner önskar vi underlätta utvecklingen av cirkulära affärsmodeller och samarbete inom detaljhandeln. Ambitionen är att omställningen till en cirkulär ekonomi, med fokus på att stimulera cirkulär affärsutveckling, på lång sikt ska stärka samhällets gröna omställning – både lokalt i partnerkommunerna, men även i andra kommuner i och utanför ÖKS-regionen. 

Det planeras bland annat nätverkstreff, digital mötesplats, uppstartshubb og företagsrådgivning.

Trollhättans kommun leder detta arbete.

Denna sida kommer att uppdateras med information om aktiviteter och lösningar allt eftersom projektet fortskrider.

Reparatørnettverket i Kristiansand er etablert!

Tirsdag 22. oktober samlet Kristiansand kommune og Bølgen bærekraftsenter over 30 engasjerte reparatører, håndverkere og ildsjeler for å markere oppstarten av Reparatørnettverket Kristiansand. Samlingen fant sted hos Bølgen bærekraftsenter, og stemningen var varm, håpefull og preget av stort engasjement. Det var tydelig at behovet for et slikt fellesskap er stort. 

Et EU-prosjekt for å styrke reparasjonskulturen 

Reparatørnettverket Kristiansand skal samle lokale reparatører i et fellesskap som fremmer samarbeid, synlighet og kompetanseutvikling. Nettverket er en del av det EU-finansierte prosjektet ReDo, som Kristiansand kommune og Bølgen bærekraftsenter samarbeider om. 

Faktaboks: ReDo-prosjektet 

ReDo er et nordisk initiativ som skal fremme overgangen til sirkulær økonomi i Norge, Sverige og Danmark. I prosjektet samarbeider kommuner fra de tre landene om ulike tematikker rundt sirkulærøkonomi og reparasjon. Prosjektet skal: 

  • Øke reparasjon og gjenbruk blant innbyggere og næringsliv 

  • Støtte EUs kommende Right to Repair-direktiv 

  • Skape et erfaringsgrunnlag og handlingskatalog for andre kommuner 

  • Utvikle sirkulære innovasjonssystemer og forretningsmodeller 

Reparasjon som klimatiltak 

Solveig Nilsen, leder for Bølgen bærekraftsenter, åpnet samlingen med både humor og alvor. Hun understreket at arbeidet med reparatører i Kristiansand er et viktig svar på samfunnets utfordringer – som klimaendringer, press på naturressurser og høyt forbruk. 

– Reparasjon av tingene våre er et viktig middel for å håndtere disse utfordringene, sa Nilsen. 

Hun fortalte også om bakgrunnen for ReDo-prosjektet og EUs Right to Repair-direktiv, som skal sikre at nye produkter – i første omgang hvite- og brunevarer – designes slik at de enkelt kan repareres. 

Mulighet for nye arbeidsplasser 

Elizabeth Rojas, klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune, presenterte ReDo-prosjektet og reparatørnettverkets formål med stor entusiasme. 

– Reparasjon forlenger levetiden på produkter, reduserer avfall og sparer både penger og miljø. Ikke minst er reparasjon en nøkkel til lokal verdiskaping, grønn omstilling og nye, bærekraftige arbeidsplasser, sa Rojas. 

Hun påpekte også at når butikker etter hvert møter strengere krav fra EU om reparasjon, vil behovet for faglærte reparatører øke – noe som gir muligheter for omstilling i detaljhandelen. 

Stort engasjement og konkrete tiltak 

Reparatørene som deltok i samlingen bidro aktivt i diskusjoner om hvordan nettverket skal fungere i praksis, hvordan reparatører kan bli mer synlige, og hvilke temaer som bør tas opp på neste samling i februar. 

For å bygge fellesskap og holde kontakten levende, ble Facebook-gruppen Reparatører i Kristiansand opprettet som en midlertid digital møteplass. Her deles idéer, erfaringer og inspirasjon og allerede per 3. november har hele 57 engasjerte medlemmer funnet veien inn. Et lite, men viktig skritt mot et sterkere reparatørnettverk i byen vår.  

Et viktig tema som kom frem i forarbeidet til nettverket, var behovet for støtte til markedsføring. Derfor tilbød ansatte ved Bølgen bærekraftsenter – Manuel Borgen Moreno og Ole-Andre Taule – hjelp med synlighet og kommunikasjon. 

 

Presentasjonen fra samlingen

Innspill fra samlingen

 

Reparatør-blogg

Marte Ulltveit-Moe er en tydelig pådriver som snakker med utestemme på vegne av reparatørene. Marte har gitt ut boken Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn og hun har en blogg der hun skriver om reparatører og reparatørpolitikk. 

 

Reparatørnettverket i media

Kilde: KRS avis, 2.november 2025

https://www.krs.no/kristiansand-nytt-reparasjonsnettverk-skal-gi-loft-for-bedrifter/s/5-157-536299

 

Et bilde som inneholder tekst, Font, typografi, kalligrafi

KI-generert innhold kan være feil.

Nylig ble det, ved hjelp av EU-midler, etablert et nettverk for bedrifter som tilbyr reparasjon av ulike produkter, som hvitevarer, møbler og klær. Solveig Nilsen i Bølgen Bærekraft sier til KRS at målet er å redusere avfall og ressursbruk.

Løft

– På sikt skal nettverket eies og drives av reparatørene, men vi i Bølgen Bærekraftsenter har gått sammen med Kristiansand kommune for å hjelpe til i starten, forklarer Nilsen.

Hun registrerer at mange ønsker å være med.

– Dette kan bli kjempegøy, og nylig hadde vi en samling der de som var til stede ble spurt om hva de trenger, hva de ønsket å vite mer om og hva de ønsket å jobbe videre med. Målet er å få mer lønnsomme forretningsmodeller, høyere marginer og flere kunder, sier Nilsen, som har tro på at samarbeid reparatørene imellom kan være nyttig, og at dette kan gi dem et løft.

– Jeg håper at et slikt nettverk kan bidra til at man finner sammen. Jeg har startet bedrift selv og vet hvor krevende det er på stå alene, drive butikk, skrive anbud og samtidig konkurrere.

 

Ny EU-regel

– Hvor mange er med så langt?

– Til nå er 52 bedrifter med, men vi har akkurat startet, så jeg håper nettverket kan vokse.

Solveig Nilsen oppfordrer alle som driver en form for reparasjon om å melde seg på.

– Men også potensielle oppdragsgivere innen varehandel, for eksempel de som selger hvitevarer.

Hun viser til en kommende EU-regel som skal gjøre det enda lettere enn i dag å kreve reparasjon av produkter, for eksempel brunevarer og utstyr til båt og bil.

Nilsen poengterer.

– Det er mye som kommer inn under dette regelverket, og noe vi trenger å vite mer om hvordan vi kan løse.

Hun opplyser at det så langt er opprettet en facebookside, men at det etter hvert kan komme en nettside med informasjon om hvem som er med.

– Dette er jo veldig nytt, men veldig gøy. Oppslutningen er god, så jeg håper vi skal få god effekt ut av det, sier Solveig Nilsen.

 

Innbyggerfokus - vi sirkulerer!

   

 

ReDo-prosjektet har som mål å øke innbyggernes engasjement innen reparasjoner og sirkulære løsninger. Vi tror på forbrukermakt og endringsglede og ønsker å invitere med innbyggerne på å være med å endre samfunnet sammen med oss.

 

Gjennom dette prosjektet skal vi skape arenaer og gjennomføre aktiviteter der alle som vil kan komme for å lære reparasjon og vedlikehold av ulike produktgrupper. Vi vil også vise frem reparatører og de ulike tjenestene som tilbys i de respektive byene, med mål om å gjøre det enda lettere å finne og kjøpe reparasjonstjenester. Innbyggerne skal få informasjon om nye forbrukerrettigheter som kommer med direktivet Right-to-Repair, og vi vil se på plattformer og løsninger som gjør det lettere med ombruk, gjenbruk, bytting og deling.

 

Kristiansand, Asker, Hjørring og Trollhättan kommuner vil delta og ha tiltak i denne pakken.

Kristiansand kommune leder arbeidet.

Denne siden blir oppdatert med informasjon om aktiviteter og løsninger etterhvert som prosjektet skrider frem.

Kontorinventar omgjort til garderobe, Asker kommune.

Kommunale tiltak

 

Hele ReDo-prosjektet handler om hvordan kommunene kan være pådrivere og tilretteleggere for økt reparasjon og redusert forbruk. Et veldig viktig arbeid blir å se på kommunenes interne rutiner, bli mer bevisst sirkulære valg i anskaffelser og anbud, og få innarbeidet langsiktige mål for å senke kommunenes direkte og indirekte utslipp.

 

Det offentlige har stort makt til å påvirke markedet i en grønnere retning ved å sette krav i sine anskaffelser. Kommunene skal styre mot en mer bærekraftig ressursbruk og få til en økning i sirkulære anskaffelser gjennom prosjektet med spesielt fokus på møbler, tekstiler, inventar og hardware. Dette vil vi gjøre ved å se på muligheter innenfor eksisterende avtaler, utvikle ny forretningsmodeller for ombruk og reparasjon av varekategoriene, utvikle nye anskaffelses- og anbudsstrategier eller -prosedyrer samt videreutvikle eksisterende plattformer til ombruk.

 

For å lykkes med å gjøre kommunene mer sirkulære, er det viktig å få med ansatte og ledelse. Vi håper å engasjere flere deler av kommunen og på den måten få en sterk stemme for overgang fra lineært til sirkulært.

 

Asker kommune leder denne arbeidspakken. Asker kommunes erfaringer er en vesentlig ressurs ettersom Asker har jobbet med intern ombruk og reparasjon siden 2020 og oppnådd gode resultater. Erfaringsutveksling vil kunne videreutvikle partnerkommunenes arbeid med intern ombruk og reparasjon.

Hjørring kommune

Hjørring Kommune har 64.000 indbyggere og er beliggende i Region Nordjylland. Hjørring by har eksisteret i næsten 1.000 år, og fik i år 1243 købstadrettigheder; noget usædvanligt, eftersom byen ikke har en havn, som de fleste andre købstæder. Siden da har aktiviteten været stigende i dét, der i dag kaldes Hjørring Kommune, hvor erhvervsliv og indbyggere bidrager til en lige så lang fremtid. 

Hjørrings ambition er at blive førende indenfor samskabende, grøn omstilling, så fremtiden ikke blot bliver lang, men også har plads til alt og alles trivsel. 

Hjørring Kommune er en del av DK2020-arbejdet udviklet af C40 Cities og har dermed sin egen klimahandlingsplan for at nå klimaneutralitet. Klimahandlingsplanen fungerer i høj grad som kommunens udviklingsstrategi, som indeholder ambitiøse målsætninger om at reducere CO2-udledningen og fremme cirkulære løsninger i både erhvervsliv, borgersamfund og kommunal drift. 

Inden for affald og ressourcer arbejder Hjørring Kommune med at skabe nye værdikæder for genbrug og reparation. Her spiller ReDo en nøglerolle ved, at kommunen faciliterer og hjælper virksomheder med at integrere cirkulære tjenester i forretningen, og samtidig øger borgernes reparationskompetencer. Der er også fokus på bæredygtige indkøb og lokale grønne partnerskaber, hvor virksomheder og civilsamfund inddrages aktivt. 

Kommunen er lead partner på projektet og har dermed ansvaret for den overordnede projektstyring og rapportering. Dertil er Hjørring leder på anden arbejdspakke om implementeringen af EU-direktivet Right to Repair, som vil styrke borgeres rettigheder til at reparere – og dermed tilskynde til øget reparation og køb af holdbare produkter.

Thomas Dyrmann Winkel

Thomas arbejder som affaldsplanlægger og projektleder i Kultur, Teknik & Miljøforvaltningen i Hjørring Kommune. 

Han har en Erhvervs-PhD fra Aalborg Universitet, hvor han lavede grundforskning i de sociologiske årsager til madsplid i børnefamilier, og hvordan det kan reduceres. 

I projektet har Thomas det overordnede projektledelsesansvar og desuden ansvaret for Arbejdspakke 2 om implementering af Right to Repair-direktivet. Thomas' grundlæggende indstilling er, at klimaudfordringene kan afhjælpes ved styrkede sociale relation – og ikke mindst et tættere relation til naturen omkring os.

Martin Berg Nielsen

Martin er teamleder for Team Energi og Mobilitet i Hjørrings Kultur, Teknik & Miljøforvaltning. 

Han har været i kommunen i et kvart århundrede og det meste af tiden været leder på bæredygtighedsområdet. I årenes løb har Martin ledet flere EU-projekter, medvirket til udviklingen af kommunens klimastrategi og styrket samarbejdet med eksterne partnere om fælles klimaindsatser. 

I projektet leder og støtter Martin projektadministrationen – og giver løbende opdateringer om sportskampe med særligt fokus på danske sejre.

Trollhättan kommune

Trollhättan är en stad med cirka 59 000 invånare i Västra Götalands län. Staden växte fram kring Göta elv och de mäktiga Trollhättefallen, där svensk vattenkraft har sitt ursprung - en symbol för stadens energi- och ingenjörshistoria. Här har lok och fordonsindustri lagt grunden för dagens avancerade fordons- och produktionsteknik, som idag lever vidare genom företag inom elektrifiering, automation och hållbar industri. 

Trollhättan vill vara en stad där teknik, krativitet och hållbarhet möts.

Trollhättan har en tydlig vision om att minska både utsläpp från kommunens verksamheter och minska de geografiska utsläppen. Kommunen har tagit fram en klimatfärdplan som visar vägen mot minskade utsläpp och ett resurseffektivt samhälle. Färdplanen har som ett av sina fokusområden att underlätta hållbar konsumtion bland medborgare och minska utsläppen från kommunens egna inköp. 

Trollhättan deltar även i Viable Cities - Sveriges största klimatinitiativ för städer - tillsammans med flera andra kommuner, myndigheter och universitet. Genom samarbetet utvecklas konkreta åtgärder och projekt för att nå klimatneutrala städer. Med stöd av Innovatum Science Park och Högskolan Väst drivs dessutom flera innovationsprojekt inom energi, elfordon, återbruk och digitala lösningar som stärker omställningen. 

Trollhättan leder det tredje paketet som innefattar cirkulär utveckling av detaljhandeln där vi tilsammans med lokalt näringsliv vill skapa nya nätverk, samanhang och affärsmodeller för att öka framtidens hållbara lösningar.

Kommunen kommer även att delta aktivt med att utveckla konceptet med reparationskaféer där vi vill knyta ihop medborgarnas vilja att reparera med stadens nuvarande och framtida reparatörer.

Emil Björklund

Emil jobbar på Miljökontoret inom Samhällsbyggnadsförvaltningen i Trollhättan Stad som projektledare inom området klimat. 

Han är utbildad samhällsvetare med miljöinriktning och har arbetat med ekologisk hållbarhet i drygt 15 år. I dette projekt kommer Emil att samordna Trollhättans insatser inom de olika arbetspaketen och samarbeta tätt med de andre kommunerna för att säkerställa att vi lär av varandra. 

Emil har fokus på hur vi kan underlätta den gröna omställningen för våra medborgare och att det lokale näringslivet har framtidens cirkulära affär.

Sophia Kaså

Sophia jobbar också som projektledare för Klimatprojekt på Trollhättans stads Miljökontor. Hon är utbildad socionom och har över 25 års erfarenhet av medskapande process- och projektledning, framför allt med fokus på social hållbarhet.

I detta projekt kommer Sophia att stötta Emil i samordningen av Trollhättans processer och i arbetet med att bygga de partnerskap, det engagemang och den förankring som krävs i arbetet med Trollhättans cirkulära omställning.

Asker kommune

Asker er Norges åttende største kommune, etter en sammenslåing av de tre kommunene Røyke, Hurum og Asker i 2020. 

Asker har 100.000 innbyggere, og har lagt FNs bærekraftsmål til grunn for samfunnsutviklingen i kommunen. Asker kommunes visjon er at vi sammen skal skape et nært, aktivt og bærekraftig samfunn med respekt, raushet og nysgjerrighet. De fire verdiene våre - raus, nær, modig og skapende - gir klare føringer for utviklingen av den nye kommunen og forplikter hver enkelt av oss som innbyggere, folkevalgte og medarbeidere.

Asker kommune skal være en foregangskommune innen sirkulærøkonomi, og vi bidrar til å utvikle løsninger som reduserer avfall og øker ombruk. Vår satsning på sirkulærøkonomi er ett av flere grep for å redusere klimagassutslipp og redusere presset på naturressursene. Asker kommune skal gjennom samarbeid med lokale aktører stimulere til utvikling av nye produkter og tjenester på sirkulærøkonomiområdet. Kommunen fokuserer på å utvikle og stimulere til ombruk, gjenvinning og nye løsninger innen bygg og konstruksjon, møbler og tekstiler, samt matsvinn. Asker er partner i Circular Norway, og er en pilotby i EUs Circular Cities and Regions Initiative (CCRI), og partner i Horizon Europe-prosjektet CARE om sirkulærøkonomi i husholdninger.

I Asker kommune har vi Norges første møbelforvalter ansatt på heltid: Hege Søgaard Moen, som også er Askers prosjektleder i ReDo. Hege er utdannet interiørarkitekt, og leder Askers prosjekt for å øke ombruk av møbler i Asker kommune. I ReDo deltar også Martin Hafsahl, som er Askers rådgiver for internasjonale samarbeid og samfunnskontakt.
 

Les mer om sirkulærøkonomi i Asker kommune   
Les mer om Klima og natur i Asker kommune

Kristiansand kommune

Kristiansand kommune er den største kommunen i Agder, og etter kommunesammenslåingen i 2020, er Kristiansand den sjette største byen i Norge med et folketall på 118 412 (2025). Kommunen er veldig variert og inneholder både storby og by. Plasseringen helt sør i Norge, nær Europa gir også en mangfoldig befolkning av mer enn 177 nasjonaliteter, og et variert næringsliv. Kristiansand kommunes visjon er "Sterkere sammen", noe som skal peke framover, samle og inspirere til felles utvikling og endring. Kommunens satsingsområder stammer fra verdens bærekraftsmål, og hovedmålene er at Kristiansand skal være attraktiv og miljøvennlig, inkluderende og mangfoldig, og skapende og kompetent. Dette gjør vi gjennom verdiene: på lag, på stell, på hugget. 

I 2023 vedtok kommunen en klima- og miljøstrategi og handlingsplan som sier hvordan vi skal jobbe for å omstille oss raskere i årene som kommer. Sirkulærøkonomi er et viktig område i strategien, og vi jobber med å løfte reparasjon, ombruk og delingsøkonomi på flere fronter samtidig. Derfor er arbeidet med ReDo høyt prioritert de neste årene. 

Les mer:
Klima- og miljøstrategi
Kommunens arbeid med klima- og miljø
Bærekraftig Kristiansand

Anne Line Gangså Tørresen

Anne Line er klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune. Hun har master i "Natur, helse og miljøvern" og har også videreutdanning i praktisk pedagogikk og  fag innen bærekraftig omstillingsledelse. Hun har med seg arbeidserfaring fra butikkledelse,  skoler og avfallsbransjen.

Anne Line, eller Sirkuline som hun gjerne kalles, drømmer om en regenerativ verden og brenner derfor også for sirkulær økonomi. I prosjektet skal hun jobbe litt med det administrative som følger med et prosjekt, samt å arbeide for å legge til rette slik at flere innbyggere får opp øynene for ombruk, reparasjon og grønne løsninger. Hun skal også ta tak i kommunal drift og sikre gode løsninger for ombruk og sirkulær økonomi.

Elin Osnes Strand

Elin Osnes Strand er utdannet statsviter, og jobber i Kristiansand kommune som rådgiver for klima- og bærekraftsformidling. Noe av det hun gjør er å finne og fortelle de gode historiene om hvordan Kristiansand kommune omstiller seg til et mer bærekraftig lokalsamfunn, og bidra til omstilling og kunnskaps heving i kommuneorganisasjonen.

I dette prosjektet vil hun bidra med med kommunikasjonsarbeid knyttet til å engasjere innbyggerne i å tenke mer sirkulært og reparere mer. 

Elizabeth Rojas

Elizabeth er klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune. Hun er statsviter og har en master i internasjonal utvikling og miljø fra NMBU, videreutdanning i grønn vekst fra BI, og erfaring fra blant annet Norad og Innoventus Sør.

Hun er spesielt svak for sirkulære forretningsmodeller og enda svakere for dem som skaper sosial verdi. I kommunen har hun vært initiativtaker til Klima- og omstillingsfondet, Miljøuka og "Noe for deg marked", og hun elsker å koble folk, ideer og løsninger for å få fart på den grønne omstillingen.

I ReDo skal hun blant annet bidra til å etablere et reparatørnettverk i byen og øke kunnskap om sirkulære forretningsmodeller. Hun elsker følgende sitat: «For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller må bedrifter eksperimentere med løsninger – og helst skape dem i samarbeid med andre aktører.» Jørgensen & Pedersen.

Solvor Stølevik

Solvor Stølevik er forsknings- og innovasjonsrådgiver i Kristiansand kommune, men har også jobbet som rådgiver innen miljørettet helsevern og klima- og miljørådgiver i kommunen.

Hun er biolog, med fordypning innen fysiologi og har en doktorgrad innen immuntoksikologi ved Universitetet i Oslo. Rød tråd i utdannelsen har vært hvordan ytre miljø påvirker dyr og mennesker. En viktig motivasjonsfaktor og driver for henne er omstillingsarbeid for et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn.

I ReDo skal hun blant annet være prosjektstøtte og bistå med lappesaker ved behov.

Bølgen bærekraftsenter

Bølgen bærekraftsenter er et regionalt kompetanse- og innovasjonssenter for bærekraft, tuftet på FNs bærekraftsmål. Vi arbeider for å akselerere grønn omstilling i regionen, og fungerer som møteplass for næringsliv, akademia, gründere og ildsjeler. Våre aktiviteter består av kurs, workshops, kompetanseprogrammer og samarbeidsprosjekter. Våre aktiviteter er hovedsaklig i Kristiansandsregionen, en vi samarbeider med aktører i hele regionen, samt nasjonalt og internasjonalt.

Bølgen bærekraftsenter drives av det ideelle aksjeselskapet Bærekraft Kristiansand AS. Vedtektene fastslår at ingen kan ta utbytte fra selskapet og at alle inntekter skal gå til selskapets formal: rask og rettferdig grønn omstilling.

I 2024 hadde vi 3212 deltakere på våre fagarrangementer, vi samarbeidet med 102 lokale bedrifter, og vi bidro til å utløse mer enn 30 millioner kroner i grønne utviklingsprosjekter i regionen.

Solveig Nilsen

Solveig er daglig leder ved Bølgen bærekraftsenter. Hun er utdannet økonomi og skrev sin masteroppgave om sirkulærøkonomi og ombruk. Hun har erfaring fra økonomistyring, bedriftsrådgivning, finans og risikostyring og har vært med å etablere 4 bedrifter. Hun vil ha rask og rettferdig grønn omstilling, og hun elsker grønne gründere og sosiale entreprenører.

I dette prosjektet vil hun jobbe med å samle data og informasjon for å evaluere prosjektet og dele funn og ideer underveis.

Ole-André Taule

Ole jobber med Bølgen bærekraftsenters digitale flater. Han er utdannet innen kommunikasjon, filmvitenskap og akademisk e-sport, og har nylig utvidet CVen med fag innen design og IT.

I dette prosjektet vil Ole ha mange ulike oppgaver innen kommunikasjon og innholdsproduksjon, og han vil jobbe i tett samarbeid med de fire kommunene. 

Ressurser

Her vil vi legge ut fagartikler, infografikk, bilder og andre ressurser som vi gjerne deler med andre som jobber med sirkulære løsninger. Alt du finner her kan brukes fritt. 

Dersom du ønsker å kreditere: Interreg ÖKS-prosjektet ReDo - Right to Repair

Dersom du ønsker å oppgi kilde: